Ukens kjole #4: Dronningens prinsessekjole

Hvorfor dronning? Og hvorfor prinsessekjole? Følg med, følg med!

Ukens kjole bæres av professor Elise Seip Tønnessen, som vi i en tidligere bloggpost har omtalt som fakultets "Queen of Multimodality"; en tittel hun har vel fortjent ut fra uendelig mange artikler, bøker og foredrag - kombinert med royal stil og eleganse.

Akkurat denne kjolen er dessuten et bevis på at Elise kan skape langt mer enn akademiske tekster - det er nemlig en selvsydd kjole! Elise forteller at hun kom over stoffet på butikken Stoff og stil (som i kristiansandsområdet etter sigende har en salgs legendestatus innen tekstiler), og falt pladask for det. Det var imidlertid ikke nok tøy igjen til en hel kjole, så hun måtte trikse og mikse litt - legg merke til de lilla innslagene på høyre side. Resultatet har blitt en kjole som er symmetrisk bakfra, men asymmetrisk forfra. Selve designen er basert på et gammelt mønster hun hadde liggende, kalt "klassisk prinsessekjole". Muligens fra den gang dronning Sonja var prinsesse, spekulerer vi i. Uansett opphav: Kjolebloggerne applauderer!

Prøv å se bort fra de stygge gardinene. Elise har ikke sydd dem sjøl, men i likhet med oss alle
blitt påtvunget disse ekstremt 90-tallspregede tekstilene. Som dessuten
neppe heller har blitt vasket siden fusjonen i 1994. 

Kjolen er altså symmetrisk forfra, asymmetrisk bakfra.
(Lingvisten noterer seg at "asymmetrisk" er litt vanskelig å stave).

Fotografen kunne dessuten ikke motstå fristelsen til å gi et lite glimt av professorens skrivebord!

Konferanseplanlegging

Den akademiske kvardagen til kjolebloggerne handler jo mye om undervisning og om å sitte alene på kontoret foran dataskjermen og skrive, men ikke minst: Å være på møter. Og i dag har kjolebloggerne vært på konferanseplanleggingsmøte. 

Vi hadde det veldig hyggelig på møtet! Og vi tror konferansen blir knallbra! Multimodalitet og kulturendring heter den. Den går av stabelen 10.-12. juni her i Kristiansand, med deltakere fra minst fire kontinenter. På bildene ser det likevel ikke ut som at vi har det særlig hyggelig. 

Frida, ikledd rød- og hvitstripete Tulip & Tatamo-kjole, sukker her i arbeidet med å systematisere diverse oversikter og lister og skjemaer. 

Og nedenfor er Gunhild dypt konsentrert om å organisere og systematisere deler av konferanseprogrammet, supplert av Elise, fakultets queen of multimodality. Som forøvrig nettopp har lansert bok på Routledge - Social Semiotics: Key Figures, New Directions. 

Også Gunhild er ikledd T&T-kjole: sennepsgul, grå og svart overdel over blåfarget tweed. Innkjøpt i høst, og den PERFEKTE konferansekjolen, som har vært i bruk både i Stockholm og i London.

Anne F. var også på møtet. Hun var helt sikkert også like konsentrert og sukkende som oss andre underveis, men ser mye gladere ut på bildet - en ekte solstråle! Fra et kjoleteoretisk perspektiv er antrekket hennes ikke en kjole - men likefullt sedvanlig stilig.

Ukens kjole #3: Transebamsens strikkekjole

Jeg (GK) har sett transebamsene mange ganger på Instagram (@idodiversity) og på Facebook, blant annet bilder av Fridas røde bamse, og drømt om å få min egen. Og for et par uker siden var jeg på fest hos kjolebloggens gode venninne Helle Melle, og der var selveste transebamsens mor, Hanne Kro Sørborg. Jeg fikk bestilt en bamse, og nå har den ankommet. Den er intet mindre enn fantastisk, og en selvskreven kandidat til ukens kjole!

I dag har hen vært på fotoshoot på UiA. 10 poeng til den som vet hvor transebamsen er på bildet nedenfor!

Og her er hen i Vrimlehallen (som formelt sett visstnok ikke heter vrimlehallen, men et annet navn som ingen vet hva er) på Jenny Holzer ultrakule feministbenker. Den samiske transebamsen ble til etter en heller kjedelig lekseøkt da Frida leste norsk språkhistorie med sønnen Felix og terpet på samiske språkfacts og kom over mangel på han/hunkjønnsdistinksjoner i samisk. Hvorpå Felix (13) utbryter at dette er noe for Idodiversity og Hannes transebamser! Hanne ble tipset og gikk igang med en samisk tb. Legg spesielt merke til hens reisdyrlue og sjalet med sølje fra bunadsko på den søte tb'en.   

Bamsen er dessuten faglig interessant for en multimodalitetsforsker. For ganske så nøyaktig ett år siden var jeg (altså GK) lykkelig invitert deltaker til et symposium om "Toys, games and play", ledet av Theo van Leeuwen, David Machin og Staffan Selander (ja, jeg namedropper skamløst og med vilje, for dette er internasjonalt meget seriøse forskere mao. ikke folk som leker forskere). Leste interessante (og veldig morsomme!) artikler om blant annet playmobil, teddybjørner, konstruksjonsleketøy, og arabiske vs. amerikanske krigsdataspill. Kulturelle objekter som leketøy er langt fra trivielle, men utgjør komplekse meningspotensialer der ulike verdier og forestillinger som er operative i et samfunn kommer til uttrykk, og som mennesker som bruker leketøyene må gå i relasjon til og forhandle med.

Boka som ligger oppslått, er van Leeuwens Introducing Social Semiotics (2005) der han i kapittel 4 ("Semiotic functions") har en analyse av det ideasjonelle meningspotensialet til babyrangler.