31.08.2015

Humanisthagefest!

Fredag klokka 14 skjedde det endelig: Humanisthagen ble åpnet! 

Timene frem til åpningen var preget av spenning – ville plenen bli klipt i tide? Og ja, underet skjedde – kvart på 12 kom det en gressklippermann. Hurra! Så da kunne kjolebloggerne sette i gang forberedelsene: Pynte med vimpler og pomponger, flytte ut bord, rigge scene – og fortsette å være spente. Ville det komme noen? Hvor mange? Hadde vi altfor mye musserende? For lite? Ville det begynne å regne? Minuttene før 2 rushet det inn av humanister og pedagoger – hurra, hurra, hurra! Og med unntak av en ekspressregnbøye under dekanens tale og den etterfølgende trompetfanfaren var det sol og sommer!  

Dagens fotograf, Anne Løvland, har tatt masse fine bilder. Fullt av glade folk!


Kjolebloggerne in bobleserveringsaction, her til vår hageentusiastiske direktør:

Foto: Anne Løvland

Foto: Anne Løvland

Fine kjoler var det også mange av. Legg merke til Brit i kul lilla-mønstret kjole....

Foto: Anne Løvland

 ... og Siri i pistasjfarget nydelig kjole (fra T & T – bonuspoeng!) i samtale med den hipt beskjeggede litteraturviter Jensen.

Foto: Anne Løvland

På programmet sto ikke bare mingling & mussering, men også trompet-fanfare og snorklipping. Frida, i knallgul Tulip-topp med matchende skjørt, fikk dessuten blomster for sitt initiativ og utholdendhet i å få hagen åpnet.

Foto: Anne Løvland
Fakultetets ansatte har dessuten ikke bare et teoretisk forhold til kulturuttrykk – på HumPed lager vi dem også selv! På bildet nedenfor er bassist Martin i farta på scenen (dvs. en gigantisk murklump som av lett uforståelige grunner står i hagen), og foran er fakultetspoeten Pål og hans med-sangfugler Tor og Nils.

Jeg vet en deilig have
for hver en humanist
Den kom til oss som gave
Den pakkes ut til sist.

Foto: Anne Løvland

En hage fulle av happy humanister!

Foto: Anne Løvland

Foto: Anne Løvland



26.08.2015

Kjolebloggere i festhumør


Kjolebloggerne har tatt lang sommerferie, men er nå tilbake i korridorene og klare for semesterets første virkelige kjolehappening. Fredag 28. august klokka 14:00 åpner nemlig fakultetets egen hage, en etterlengtet  grønn begivenhet. I følge ryktene er det hele 15 år siden ideen om å lage en hage mellom byggene E og F på Gimlemoen ble unnfanget, og først nå, etter mange mailer og møter blir hagen vår endelig virkelig. Vi har fått benker og noen blomster, plenen er lovet klippet, og på fredag blir det høytidelig avduking med snorklipping ved dekanen, tale ved direktøren, nykomponert hagesang ved Pål Repstad, fakultetsbandet Martin Engebretsen, Bjarne Markussen og Kristine Hasund, samt musserende vin, hylleblomstsaft og sørlandschips. Vi gleder oss stort!
Her er festkomiteen på Sørlandsenteret. Gunhild, ikledd dueblå, sporty Tulip & Tatamo-kjole (of course ) fyller vogna på vinmonopolet, lett grublende på hvor mye bobler man trenger til en happening midt i arbeidstida når man ikke aner hvor mange som kommer. 



Tilbake på campus forsøker Frida i sin deilige fleecekjole med sjakkrutete puffermer & kule lommer fra samme merke (of course) å redde Sørlandschipsen fra regnet. Party, party!




Velkommen alle humanister og pedagoger til hagefest på fredag i både finkjoler og finskjorter!

05.06.2015

Korridor-shot av Helendiddi

Sola skinner og endelig pynter ansatte ved Universitetet seg spontant. Strømpebuksene skrelles av og armene er bare og brune og fine. På vei inn fra en spontan skravlepause i solgløttet mellom E-bygningene møtte vi stipendiat Helen Margrethe Voreland Eikeland i et fresht sommerantrekk. Helen som bare kalles Helendiddi av venner har bodd årevis i Nepal og er en fargerik dame som ansatt på pedagogikk med kontor i kjelleren, aka "der ingen skulle tru at nokon hadde kontor" (fest snart?).


 
 
Ifølge Helen er det ikke noe spesielt med denne kjolen - den er kjøpt på salg på Hennes & Mauriz er alt vi får ut av henne - men vi har stor sans for denne florlette, feminine drømmen av en vårkjole. Prikken over i'en er liljekonvalbuketten (fra et møte med en mannlig venn i kantina) og de kule, høye conversene.

11.05.2015

Universitetsbibliotekets kompass-roser Naiv og Skeptisk

Ingen og da mener vi ingen! kan ha unnlatt å få med seg at Universitetsbiblioteket ved Universitetet i Agder relanserer Kildekompasset.no i disse dager – de er på Twitter, på Innaskjærs, Yttaskjærs, Facebook, Instagram, og først og fremst sprudlende til stede på stand i Vrimlehallen hvor vi møter universitetsbibliotekarene Hilde Daland og Birgitte Kleivset etter en intens time med promotering og veiledning. De deler ut buttons med kampanjens slogans NAIV/SKEPTISK og snakker varmt for viktigheten av å være ærlig og etterrettelig i forskning på alle nivåer.

Daland og Kleivset er primus motorer bak nettstedet Kildekompasset.no som er en uvurderlig hjelp for akademisk ansatte og studenter. Kompass-rosene Hilde Daland og Birgitte Kleivset viser vei i jungelen av spørsmål som det akademiske håndverket krever. Skal jeg velge APA eller Chigaco? Hvordan siterer jeg korrekt? Hva er bibliometri? Er referansen pålitelig? På Kildekompasset finner vi hjelp og svar. Ingen spørsmål er for store og ingen er for små. Det føles godt å ha et fjellstøtt hjelpeapparat i form av grundige og engasjerte bibliotekarer i ryggen.



Kjolebloggerne legger spesielt merke til at kampanjen frontes av to høyst elegante universitetsbibliotekarer, den ene dramatisk, sortkledd, muligens SKEPTISK, den andre blå, sporty, muligens NAIV? 

Hilde forteller at superbibliotekarens blå/hvite kjole er et nyinnkjøpt kupp fra PhD-seminar i London i april måned. Merket er TOPSHOP, selv om Hilde ikke bryr seg om merker, her er det fargen, snittet som gjelder. Skoene er matchende blå Allstars Converse kjøpt i New York som gir antrekket en internasjonal, sporty vri. Vi elsker 60-talls Twiggy-looken!



Birgitte er helsort lag-på-lag i en elegant gjennomsiktig nettingkjole fra Monki. Birgitte forteller at mannen misliker denne kjolen, noe vi ikke skjønner John (hallo!)! Den har en slags Jean-Paul Galtier-edge med aura av Madonna, Goth, og vintage. Dette er en kjole som med det rette tilbehøret (undertøyet) kan nå uante høyder. 




Birgitte topper antrekket med et statement-smykke som et innbydende drops av et accessoir.



Er du NAIV eller SKEPTISK? Sjekk ut Kildekompasset.no


01.05.2015

Ukens kjole #5: Adelskvinnens sci-fi-kjole

Denne ukas kjole bæres av Ingrid, stipendiat i litteratur på Institutt for fremmedspråk. Hun forteller at den er fra Malene Birger, og at den har vært brukt på flere konferanser, blant annet i Chester i England ved påsketider. Hun beskriver den selv som Star Wars/sci-fi-aktig – og vi digger både den og dama. 


Men Ingrids eleganse kommer ikke bare fra hennes eventuelle forbindelser til a galaxy far, far away. Kjolebloggen slipper til vår kollega Terje, som er instituttkonsulent på nordisk og full av kunnskap om viktige og uviktige ting i verden, som gjesteblogger (les: epostskriver) for utdypende informasjon stipendiat Galtungs stolte bakgrunn: 

Ingrid er en skikkelig adelsdame med våpenskjold og alt :) Hun er av slekten Galtung, og hun tilhører den siste resten av norsk adel og er altså ikke av noe tullete dansk embetsadel, jf. bl.a.http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/Galtung_(slekt) & http://no.wikipedia.org/wiki/Galtung. Dersom jeg var henne, så hadde jeg helt klart erklært Adelsloven av 1821 for både ulovlig og ugyldig, og krevd skattefrihet!
Mvh Terje
Mest norrønfilolog, men også litt middelalderhistoriker
Galtungfamiliens våpenskjold. Fra Wikipedia. Sykt kul gris. Og litt skummel.

21.04.2015

Ukens kjole #4: Dronningens prinsessekjole

Hvorfor dronning? Og hvorfor prinsessekjole? Følg med, følg med!

Ukens kjole bæres av professor Elise Seip Tønnessen, som vi i en tidligere bloggpost har omtalt som fakultets "Queen of Multimodality"; en tittel hun har vel fortjent ut fra uendelig mange artikler, bøker og foredrag - kombinert med royal stil og eleganse.

Akkurat denne kjolen er dessuten et bevis på at Elise kan skape langt mer enn akademiske tekster - det er nemlig en selvsydd kjole! Elise forteller at hun kom over stoffet på butikken Stoff og stil (som i kristiansandsområdet etter sigende har en salgs legendestatus innen tekstiler), og falt pladask for det. Det var imidlertid ikke nok tøy igjen til en hel kjole, så hun måtte trikse og mikse litt - legg merke til de lilla innslagene på høyre side. Resultatet har blitt en kjole som er symmetrisk bakfra, men asymmetrisk forfra. Selve designen er basert på et gammelt mønster hun hadde liggende, kalt "klassisk prinsessekjole". Muligens fra den gang dronning Sonja var prinsesse, spekulerer vi i. Uansett opphav: Kjolebloggerne applauderer!

Prøv å se bort fra de stygge gardinene. Elise har ikke sydd dem sjøl, men i likhet med oss alle
blitt påtvunget disse ekstremt 90-tallspregede tekstilene. Som dessuten
neppe heller har blitt vasket siden fusjonen i 1994. 

Kjolen er altså symmetrisk forfra, asymmetrisk bakfra.
(Lingvisten noterer seg at "asymmetrisk" er litt vanskelig å stave).

Fotografen kunne dessuten ikke motstå fristelsen til å gi et lite glimt av professorens skrivebord!






14.04.2015

Konferanseplanlegging

Den akademiske kvardagen til kjolebloggerne handler jo mye om undervisning og om å sitte alene på kontoret foran dataskjermen og skrive, men ikke minst: Å være på møter. Og i dag har kjolebloggerne vært på konferanseplanleggingsmøte. 

Vi hadde det veldig hyggelig på møtet! Og vi tror konferansen blir knallbra! Multimodalitet og kulturendring heter den. Den går av stabelen 10.-12. juni her i Kristiansand, med deltakere fra minst fire kontinenter. På bildene ser det likevel ikke ut som at vi har det særlig hyggelig. 

Frida, ikledd rød- og hvitstripete Tulip & Tatamo-kjole, sukker her i arbeidet med å systematisere diverse oversikter og lister og skjemaer. 



Og nedenfor er Gunhild dypt konsentrert om å organisere og systematisere deler av konferanseprogrammet, supplert av Elise, fakultets queen of multimodality. Som forøvrig nettopp har lansert bok på Routledge - Social Semiotics: Key Figures, New Directions

Også Gunhild er ikledd T&T-kjole: sennepsgul, grå og svart overdel over blåfarget tweed. Innkjøpt i høst, og den PERFEKTE konferansekjolen, som har vært i bruk både i Stockholm og i London.



Anne F. var også på møtet. Hun var helt sikkert også like konsentrert og sukkende som oss andre underveis, men ser mye gladere ut på bildet - en ekte solstråle! Fra et kjoleteoretisk perspektiv er antrekket hennes ikke en kjole - men likefullt sedvanlig stilig.


10.04.2015

Ukens kjole #3: Transebamsens strikkekjole

Jeg (GK) har sett transebamsene mange ganger på Instagram (@idodiversity) og på Facebook, blant annet bilder av Fridas røde bamse, og drømt om å få min egen. Og for et par uker siden var jeg på fest hos kjolebloggens gode venninne Helle Melle, og der var selveste transebamsens mor, Hanne Kro Sørborg. Jeg fikk bestilt en bamse, og nå har den ankommet. Den er intet mindre enn fantastisk, og en selvskreven kandidat til ukens kjole!

I dag har hen vært på fotoshoot på UiA. 10 poeng til den som vet hvor transebamsen er på bildet nedenfor!


Og her er hen i Vrimlehallen (som formelt sett visstnok ikke heter vrimlehallen, men et annet navn som ingen vet hva er) på Jenny Holzer ultrakule feministbenker. Den samiske transebamsen ble til etter en heller kjedelig lekseøkt da Frida leste norsk språkhistorie med sønnen Felix og terpet på samiske språkfacts og kom over mangel på han/hunkjønnsdistinksjoner i samisk. Hvorpå Felix (13) utbryter at dette er noe for Idodiversity og Hannes transebamser! Hanne ble tipset og gikk igang med en samisk tb. Legg spesielt merke til hens reisdyrlue og sjalet med sølje fra bunadsko på den søte tb'en.   




Bamsen er dessuten faglig interessant for en multimodalitetsforsker. For ganske så nøyaktig ett år siden var jeg (altså GK) lykkelig invitert deltaker til et symposium om "Toys, games and play", ledet av Theo van Leeuwen, David Machin og Staffan Selander (ja, jeg namedropper skamløst og med vilje, for dette er internasjonalt meget seriøse forskere mao. ikke folk som leker forskere). Leste interessante (og veldig morsomme!) artikler om blant annet playmobil, teddybjørner, konstruksjonsleketøy, og arabiske vs. amerikanske krigsdataspill. Kulturelle objekter som leketøy er langt fra trivielle, men utgjør komplekse meningspotensialer der ulike verdier og forestillinger som er operative i et samfunn kommer til uttrykk, og som mennesker som bruker leketøyene må gå i relasjon til og forhandle med.

Boka som ligger oppslått, er van Leeuwens Introducing Social Semiotics (2005) der han i kapittel 4 ("Semiotic functions") har en analyse av det ideasjonelle meningspotensialet til babyrangler. 

27.03.2015

Ukens kjole #2: Professor Unni Langås' Dette er ingen kjole (fritt etter Magritte)


Denne ukas kjole er rett slett ingen kjole men en høyst kreativ og elegant kombinasjon av ulike lag-på-lag plagg som inspirerer til gode jobbantrekk. Ved første øyekast ser antrekket ut som en 60-tallsinspirert lårkort kjole, men når vi ser nøyere etter ser vi enkeltstående enkeltplagg som på hvert sitt vis forteller en historie om livet til en professor på reisefot: Unni Langås forteller at det korte, lyse skjørtet er en del av en drakt med tilhørende jakke som ofte bruker på konferanser og sosiale forekomster. Den burgunderrøde toppen med korte ermer ble kjøpt inn på jobbreise i San Francisco. Den duse jakken er fra Filippa K i Stockholm, og de burgunderrøde paljettskoene ble kjøpt på en butikk på Kastrup mens hun ventet på et fly. Disse siste har vi særlig stor sans for!
Vi har også stor sans for gardinene til Unni. De grelle blå/rød/grønn/gule nineties-gardinene som preger hele E-bygg fløyen (og som tidvis ikke bare hjelper på kontortrivsel men kjennes som om de mer utvikler yrkes-epilepsi) er byttet ut med delikate, hvite gardiner sydd av Unni selv (det fortelles at professor May Brith Ohman Nielsen har gjort et lignende grep). Denne type smakfull sivil ulydighet kan vi like : )

17.03.2015

Ukens kjole #1: Instituttleiarens Ivar Aasen-kjole

(Vi ber audmjukt om orsaking for kombinasjonen av bokmål og nynorsk i overskrifta. Men vi planlegg "Ukens kjole" som fast post, og då bør det jo helst vere same tittel kvar gong. Og så MÅ denne bloggposten samtidig vere på nynorsk - noko anna ville vore direkte blasfemisk.)

Anne Løvland, som er leiar for Institutt for nordisk og mediefag, kan ikkje berre alt mogleg rart om multimodalitet, literacy, FS, arbeidsplansverktøy og snekring, men også om bloggens viktigaste tema: kjolar. Og favoritten vår er utan tvil Ivar Aasen-kjolen hennar:




Som de ser er kjolen i seg sjølv fantastisk fin! Kjolen har dessutan veldige kule ermer, men det kjem ikkje fram på bildet. Den gode Anne er litt skeptisk til kamerautstyret vårt (iPhone), og vi må nok tilstå at kjolen ikkje kjem til sin fulle rett. Men prikken over i'en/ rosinen i pølsa kjem her, i nærbilde:




Eit Ivar Aasen-sitat! På ein kjole! Kan det bli betre? Nei, det kan det faktisk ikkje.

13.03.2015

Kjønn, kjærlighet og data-geeken

Jeg har vært på nettverkskonferansen 2015 for likestilling iUH-sektoren organisert på Universitetet i Agder 12. - 13. mars og blitt inspirert til videre arbeid med kvinnelige beats prosjektet mitt med arbeidstittelen (kvinne)beats. Ofte kjennes det som en ensom og meningsløs jobb og sitte og dytte og argumentere kvinnene inn i den høyst maskuline beatkanonen, jeg må ikke virke for insisterende, ikke for klagende, ikke for kjønnende. Balansen mellom under-kjønning og over-kjønning har vist seg vanskelig: på den ene siden snakket beatkvinnene om kjønn som en helt uviktig kategori («art could be done by a monkey and I don’t care, we are all from the same species» #Joan Brown), på den andre siden fikk de høre av læreren på kunstskolen at de ikke kunne male «without cock #Clifford Still» siden det å erobre lerretet var maskulint, ejakulerende (yuk!).





Data-nerde-geeken inkarnert


I dag fikk jeg igjen en påminnelse om at kjønn og likestilling er et her og nå – ikke i 1950-tallets On the Road og i Jackson Pollocks dryppe/sprute-kunst der jeg vanligvis befinner meg. Gry Agnete Alsos fortalte om veien sin til professorkompetanse som eneste kvinnelige professor i økonomi ved Universitetet i Norland og om hvordan likestilling på arbeidsplassen legger på de få kvinnene som arbeider der. Og Curt Rice viste til statistikk som viser hvordan kvinner fortsatt ikke når opp i toppstillingene ved universitetene og høyskolene våre. Forskerne Hanne og Tor Stensola fra NTNU (nevro-vitenskap ) er kjærester og forskere ved Moser-laben og fortalte om hvordan de kombinerer jobb som toppforskere og livet som småbarnsforeldre. Som ekteparet Moser er også disse to et fremragende eksempel på likestilte forskere, der kvinnen har en like viktig rolle i samarbeidet og ikke forblir en minor character som hun ofte forblir i tradisjonell vitenskap og kunstverden (foredraget gav meg også stor tro på kjærligheten!). Jeg ble råinspirert av Beathe Due, dekan ved Høgskolen i Østfold, idéhistoriker, datagründer og forsker som fortalte om kjønning i IT-bransjen og om Augusta Ada Byron – kjent som Ada Lovelace – verdens første computer programmerer som nå er erstattet av den mannlige nerden, en konstruksjon fra 1950-tallet. Tenk om vi heller forbandt IT med Lovelace! Så nå er jeg inspirert til å argumentere videre for beatkanonens fleksibilitet og kjønnsmangfold!

TEFT! Bilde: Anne Foss

Så litt kjole! Mitt innlegg på nettverkskonferansen om nettopp de kvinnelig beatsene ble avlevert i denne supre strikkede kreasjonen fra Tulip & Tatamo. En helt vidunderlig myk kreasjon som reddet uka mi i Helsinki fra total frostskade. Her sitter jeg lett henslengt på kontoret til konsulent Anne Foss med et rykende ferske nummer av TEFT.







11.03.2015

Akademiske sysler: digitale tekster

En av mine særdeles hyggelige og dyktige litteraturviterkolleger, Svein Slettan, er redaktør for en antologi om ungdomslitteratur som kom ut på Cappelen Damm i høst. Jeg fikk også være med, og kapitlet mitt heter "Digitale tekstar". Jeg er jo formelt sett ingen litteraturforsker, men en slags språkforsker som særlig jobber med multimodalitet, med en særlig interesse for digitale medier, og underviser mye i lærerutdanningene (deriblant også om litteratur), så det var i det hele tatt et veldig morsomt prosjekt å være involvert i.

Bilde: Cappelen Damm

Grunnen til at jeg nevner det nå, er at boka nylig har blitt anmeldt på barnebokkritikk.no, som er den viktigste arenaen i Norge for kritikk av barne- og ungdomslitteratur. Noe av det fine med å skrive i ei bok som dette, er at temaet ikke er direkte relevante bare for andre forskere, men også for lærere og lærerstudenter. Dermed blir det ikke bare lest, grundig og kritisk (liker jeg å tro), men det blir lest av relativt mange, som i tillegg vil veksle lesinga inn i handling. "Jeg tror vi er mange som begjærlig griper ei splitter ny bok om ungdomslitteratur", skriver da også Åse Bjørg Høyvoll Kallestad i første setning i sin anmeldelse.

PS: Redaktør Svein vet ikke om det selv enda, men vi planlegger å trekke inn ham inn i en senere bloggpost om temaet "Fine folk i fine blazere".

09.03.2015

Bright Green and Other Colors - Marianne Lund på Arteriet


Innlegget ble trykket i Fædrelandsvennen 10 mars 2015.

Galleriet Arteriet viser separatutstillingen Bright Green and Other Colors med nye verk av Marianne Lund frem til 15 mars. Lund har i flere år markert seg som både arkitekt og billedkunstner i Kristiansand. Hun har designet Kristiansand Kunsthalls lyse, innbydende lokaler, er innkjøpt ved blant annet Katedralskolen Kristiansand Gimle og Universitetet i Agder. Og hun er etter hvert blitt kjent for sitt originale og standhaftige kunstneriske prosjekt, sist vist ved Kunsthallen våren 2014. Der andre tegnere bruker streken for å formidle gjenstander eller fortellinger på papir og lerret, gjør Lund selve streken til verket. I verk etter verk arbeider hun metodisk med gjentagende parallelle vertikale blyantstreker og utforsker hva som skjer når hånden og kroppens bevegelser forplanter seg i komposisjonen og forvandler de rette strekene til bukter og krøller og slanger. Resultatet er både poetisk, tankevekkende og visuelt slående.

Fargenes inntog
I fjorårets separatutstilling viste Lund tegninger med blyant på papir, der variasjonen i uttrykk var betinget av blyantens hardhet/mykhet og papirets porøse overflate, samt noen ganger grunnfarge. I utstillingen på Arteriet settes mindre blyanttegninger i kontrast mot større fargerike oljearbeider. Samme metode, med svært ulikt resultat. Som i blyanttegningene er det også i de fargerike verkene selve streken og kroppens innflytelse på den som står i fokus men oljemalingen og de sterke fargene forandrer uttrykket radikalt. Der de slanke blyantstrekene i eksempelvis End Game I og II synes vare, blir de neongrønne oljestrekene i Bright Green Lake II og de knalloransje i Orange urolige og krevende. Der blyantverkene er preget av en uniform strekstyrke, har fargeverkene kromatisk variasjon i pigmentstyrke ved at penselen dyppes for å tilføre styrke til de lange strekene. Selv har jeg stor sans for Gul Oker som kombinerer blyant og akvarell, der strekene og fargene smelter sammen i en varm helhet. 



Visuell mindfullness
I vår verden der vi bombarderes av skiftende visuelle uttrykk i en konstant strøm, representerer Lunds verk en etterlengtet visuell mindfullness. Det er godt å se utviklingen av en ensom strek og hvordan den sammen med de andre danner komplekse strukturer. Streken og formen får lov å stå i fokus uten annen innblanding. Fargene tilført i denne utstillingen gir prosjektet en ny dimensjon og det blir interessant å se hvordan Marianne Lund utvikler prosjektet videre. 





02.03.2015

Lost and found: Velkledd mann

Vi fant en velkledd mann i kjelleren. Han måtte også inn på bloggen, dels av frykt for at vi skal være dårlige humanister som ikke ivaretar kjønnsperspektivet på en relevant måte, men først og fremst som hyllest til den velkledde. (Samt for å få i gang bloggen med enda et innlegg).

Den velkledde poserte villig

Korridorer og kjoletrøsteshopping

Korridoren der kontoret mitt ligger er et par hakk under middels inspirerende.

En helt vanlig gang

Men man kan bli lykkeligere av en kjole. Kjolen på bildet under blei kjøpt en sein sein kveld på stigende promille for å trøste meg selv etter å ha fått epost fra EU om at de ikke ville gi meg penger. (Akademia inneholder mange avslag, "major revisions" osv osv så det er viktig å legge til seg gode vaner for å takle avslag. Min vane er kjoletrøsteshopping. Og det funker!) Igjen Tulip & Tatamo (Og nei, vi er ikke sponset!). Grå ull, stripete armer, gule & kule lommer. Får nesten lyst til å sende en faks av ren kjoleglede, men nøyer meg med å lage hull i noen ark (middels komfortabel i rollen som modell; tilhører ikke dagens outfit-generasjonen).


Kjole på kopirom

Kjolen din! Jeg elsket den! Hvor kommer den fra?


Fredag 20. februar hadde vi boklansering!  Boka Lydspor. Når musikk møter tekst og bilder redigert av kollega Bjarne Markussen ble lansert, en bok som publiserer resultater av forskningsprosjektet Multimodalitet og kulturending som jeg og Gunhild har vært involvert i siden 2012. For meg har dette vært et kjempeprosjekt - for første gang har jeg skrevet en artikkel sammen med noen (fantastiske Torgeir Uberg Nærland!), en veldig fin opplevelse for en introvert sjel.

Bøker er fint, kolleger er knall, samarbeid er bra, men kjoler er og blir kjoler.



Jeg og Torgeir in action (samt stilleben med frukt, kaffekanner og hoder). Foto: mamma.

Jeg hadde bestilt en ny forsending fra Tulip & Tatamo tidlig samme uka, jeg hadde rett og slett gått på en ny gedigen kjolesprekk til tross for spareplan i anledning ny ytterdør. Man da Iris beige med rosa detaljer str. S ble satt ned til 599 kroner og jeg tenkte på det snart forestående seminaret og at jeg egentlig var ganske trist og grå og lei av vinteren og regnet og at 650 kroner + frakt egentlig ikke er så mye, så sprakk jeg! Kjolen kom i posten sent torsdag kveld og var perfekt som alle T&T modeller og  jeg følte meg dynamisk og smashing hele fredagen. Snaisen til converse! Sidelommene var perfekte til jobbkortet og nøklene, og den lille åpningen i halsen gjorde at jeg følte meg kul, ikke tilkneppet : )



Tulip & Tatamo-kjole in action, med Jay deFeos The White Rose i bakgrunnen. Foto: Mamma Forsgren.

At dette var den perfekte seminarkjolen fikk jeg bekreftet i dag på mail: 


Jeg fikk med meg ditt og Torgeirs foredrag om The White Rose fredag for en drøy uke siden. Det var spennende og interessant, og det virker gøy å vite så mye om et kunstnerisk felt som du gjør!

Men enda viktigere…. Kjolen din! Jeg elsket den J Hvor kommer den fra?
Akademia er vel og bra, men slår sjelden en god kjoleopplevelse!