Kjønn, kjærlighet og data-geeken

Jeg har vært på nettverkskonferansen 2015 for likestilling iUH-sektoren organisert på Universitetet i Agder 12. - 13. mars og blitt inspirert til videre arbeid med kvinnelige beats prosjektet mitt med arbeidstittelen (kvinne)beats. Ofte kjennes det som en ensom og meningsløs jobb og sitte og dytte og argumentere kvinnene inn i den høyst maskuline beatkanonen, jeg må ikke virke for insisterende, ikke for klagende, ikke for kjønnende. Balansen mellom under-kjønning og over-kjønning har vist seg vanskelig: på den ene siden snakket beatkvinnene om kjønn som en helt uviktig kategori («art could be done by a monkey and I don’t care, we are all from the same species» #Joan Brown), på den andre siden fikk de høre av læreren på kunstskolen at de ikke kunne male «without cock #Clifford Still» siden det å erobre lerretet var maskulint, ejakulerende (yuk!).

Data-nerde-geeken inkarnert

I dag fikk jeg igjen en påminnelse om at kjønn og likestilling er et her og nå – ikke i 1950-tallets On the Road og i Jackson Pollocks dryppe/sprute-kunst der jeg vanligvis befinner meg. Gry Agnete Alsos fortalte om veien sin til professorkompetanse som eneste kvinnelige professor i økonomi ved Universitetet i Norland og om hvordan likestilling på arbeidsplassen legger på de få kvinnene som arbeider der. Og Curt Rice viste til statistikk som viser hvordan kvinner fortsatt ikke når opp i toppstillingene ved universitetene og høyskolene våre. Forskerne Hanne og Tor Stensola fra NTNU (nevro-vitenskap ) er kjærester og forskere ved Moser-laben og fortalte om hvordan de kombinerer jobb som toppforskere og livet som småbarnsforeldre. Som ekteparet Moser er også disse to et fremragende eksempel på likestilte forskere, der kvinnen har en like viktig rolle i samarbeidet og ikke forblir en minor character som hun ofte forblir i tradisjonell vitenskap og kunstverden (foredraget gav meg også stor tro på kjærligheten!). Jeg ble råinspirert av Beathe Due, dekan ved Høgskolen i Østfold, idéhistoriker, datagründer og forsker som fortalte om kjønning i IT-bransjen og om Augusta Ada Byron – kjent som Ada Lovelace – verdens første computer programmerer som nå er erstattet av den mannlige nerden, en konstruksjon fra 1950-tallet. Tenk om vi heller forbandt IT med Lovelace! Så nå er jeg inspirert til å argumentere videre for beatkanonens fleksibilitet og kjønnsmangfold!



TEFT! Bilde: Anne Foss

Så litt kjole! Mitt innlegg på nettverkskonferansen om nettopp de kvinnelig beatsene ble avlevert i denne supre strikkede kreasjonen fra Tulip & Tatamo. En helt vidunderlig myk kreasjon som reddet uka mi i Helsinki fra total frostskade. Her sitter jeg lett henslengt på kontoret til konsulent Anne Foss med et rykende ferske nummer av TEFT.