Ukens kjole #2: Professor Unni Langås' Dette er ingen kjole (fritt etter Magritte)

Denne ukas kjole er rett slett ingen kjole men en høyst kreativ og elegant kombinasjon av ulike lag-på-lag plagg som inspirerer til gode jobbantrekk. Ved første øyekast ser antrekket ut som en 60-tallsinspirert lårkort kjole, men når vi ser nøyere etter ser vi enkeltstående enkeltplagg som på hvert sitt vis forteller en historie om livet til en professor på reisefot: Unni Langås forteller at det korte, lyse skjørtet er en del av en drakt med tilhørende jakke som ofte bruker på konferanser og sosiale forekomster. Den burgunderrøde toppen med korte ermer ble kjøpt inn på jobbreise i San Francisco. Den duse jakken er fra Filippa K i Stockholm, og de burgunderrøde paljettskoene ble kjøpt på en butikk på Kastrup mens hun ventet på et fly. Disse siste har vi særlig stor sans for!

Vi har også stor sans for gardinene til Unni. De grelle blå/rød/grønn/gule nineties-gardinene som preger hele E-bygg fløyen (og som tidvis ikke bare hjelper på kontortrivsel men kjennes som om de mer utvikler yrkes-epilepsi) er byttet ut med delikate, hvite gardiner sydd av Unni selv (det fortelles at professor May Brith Ohman Nielsen har gjort et lignende grep). Denne type smakfull sivil ulydighet kan vi like : )

Ukens kjole #1: Instituttleiarens Ivar Aasen-kjole

(Vi ber audmjukt om orsaking for kombinasjonen av bokmål og nynorsk i overskrifta. Men vi planlegg "Ukens kjole" som fast post, og då bør det jo helst vere same tittel kvar gong. Og så MÅ denne bloggposten samtidig vere på nynorsk - noko anna ville vore direkte blasfemisk.)

Anne Løvland, som er leiar for Institutt for nordisk og mediefag, kan ikkje berre alt mogleg rart om multimodalitet, literacy, FS, arbeidsplansverktøy og snekring, men også om bloggens viktigaste tema: kjolar. Og favoritten vår er utan tvil Ivar Aasen-kjolen hennar:

Som de ser er kjolen i seg sjølv fantastisk fin! Kjolen har dessutan veldige kule ermer, men det kjem ikkje fram på bildet. Den gode Anne er litt skeptisk til kamerautstyret vårt (iPhone), og vi må nok tilstå at kjolen ikkje kjem til sin fulle rett. Men prikken over i'en/ rosinen i pølsa kjem her, i nærbilde:

Eit Ivar Aasen-sitat! På ein kjole! Kan det bli betre? Nei, det kan det faktisk ikkje.

Kjønn, kjærlighet og data-geeken

Jeg har vært på nettverkskonferansen 2015 for likestilling iUH-sektoren organisert på Universitetet i Agder 12. - 13. mars og blitt inspirert til videre arbeid med kvinnelige beats prosjektet mitt med arbeidstittelen (kvinne)beats. Ofte kjennes det som en ensom og meningsløs jobb og sitte og dytte og argumentere kvinnene inn i den høyst maskuline beatkanonen, jeg må ikke virke for insisterende, ikke for klagende, ikke for kjønnende. Balansen mellom under-kjønning og over-kjønning har vist seg vanskelig: på den ene siden snakket beatkvinnene om kjønn som en helt uviktig kategori («art could be done by a monkey and I don’t care, we are all from the same species» #Joan Brown), på den andre siden fikk de høre av læreren på kunstskolen at de ikke kunne male «without cock #Clifford Still» siden det å erobre lerretet var maskulint, ejakulerende (yuk!).

Data-nerde-geeken inkarnert

I dag fikk jeg igjen en påminnelse om at kjønn og likestilling er et her og nå – ikke i 1950-tallets On the Road og i Jackson Pollocks dryppe/sprute-kunst der jeg vanligvis befinner meg. Gry Agnete Alsos fortalte om veien sin til professorkompetanse som eneste kvinnelige professor i økonomi ved Universitetet i Norland og om hvordan likestilling på arbeidsplassen legger på de få kvinnene som arbeider der. Og Curt Rice viste til statistikk som viser hvordan kvinner fortsatt ikke når opp i toppstillingene ved universitetene og høyskolene våre. Forskerne Hanne og Tor Stensola fra NTNU (nevro-vitenskap ) er kjærester og forskere ved Moser-laben og fortalte om hvordan de kombinerer jobb som toppforskere og livet som småbarnsforeldre. Som ekteparet Moser er også disse to et fremragende eksempel på likestilte forskere, der kvinnen har en like viktig rolle i samarbeidet og ikke forblir en minor character som hun ofte forblir i tradisjonell vitenskap og kunstverden (foredraget gav meg også stor tro på kjærligheten!). Jeg ble råinspirert av Beathe Due, dekan ved Høgskolen i Østfold, idéhistoriker, datagründer og forsker som fortalte om kjønning i IT-bransjen og om Augusta Ada Byron – kjent som Ada Lovelace – verdens første computer programmerer som nå er erstattet av den mannlige nerden, en konstruksjon fra 1950-tallet. Tenk om vi heller forbandt IT med Lovelace! Så nå er jeg inspirert til å argumentere videre for beatkanonens fleksibilitet og kjønnsmangfold!



TEFT! Bilde: Anne Foss

Så litt kjole! Mitt innlegg på nettverkskonferansen om nettopp de kvinnelig beatsene ble avlevert i denne supre strikkede kreasjonen fra Tulip & Tatamo. En helt vidunderlig myk kreasjon som reddet uka mi i Helsinki fra total frostskade. Her sitter jeg lett henslengt på kontoret til konsulent Anne Foss med et rykende ferske nummer av TEFT.

Akademiske sysler: digitale tekster

En av mine særdeles hyggelige og dyktige litteraturviterkolleger, Svein Slettan, er redaktør for en antologi om ungdomslitteratur som kom ut på Cappelen Damm i høst. Jeg fikk også være med, og kapitlet mitt heter "Digitale tekstar". Jeg er jo formelt sett ingen litteraturforsker, men en slags språkforsker som særlig jobber med multimodalitet, med en særlig interesse for digitale medier, og underviser mye i lærerutdanningene (deriblant også om litteratur), så det var i det hele tatt et veldig morsomt prosjekt å være involvert i.

Bilde: Cappelen Damm

Grunnen til at jeg nevner det nå, er at boka nylig har blitt anmeldt på barnebokkritikk.no, som er den viktigste arenaen i Norge for kritikk av barne- og ungdomslitteratur. Noe av det fine med å skrive i ei bok som dette, er at temaet ikke er direkte relevante bare for andre forskere, men også for lærere og lærerstudenter. Dermed blir det ikke bare lest, grundig og kritisk (liker jeg å tro), men det blir lest av relativt mange, som i tillegg vil veksle lesinga inn i handling. "Jeg tror vi er mange som begjærlig griper ei splitter ny bok om ungdomslitteratur", skriver da også Åse Bjørg Høyvoll Kallestad i første setning i sin anmeldelse.

PS: Redaktør Svein vet ikke om det selv enda, men vi planlegger å trekke inn ham inn i en senere bloggpost om temaet "Fine folk i fine blazere".

Bright Green and Other Colors - Marianne Lund på Arteriet

Innlegget ble trykket i Fædrelandsvennen 10 mars 2015.

Galleriet Arteriet viser separatutstillingen Bright Green and Other Colors med nye verk av Marianne Lund frem til 15 mars. Lund har i flere år markert seg som både arkitekt og billedkunstner i Kristiansand. Hun har designet Kristiansand Kunsthalls lyse, innbydende lokaler, er innkjøpt ved blant annet Katedralskolen Kristiansand Gimle og Universitetet i Agder. Og hun er etter hvert blitt kjent for sitt originale og standhaftige kunstneriske prosjekt, sist vist ved Kunsthallen våren 2014. Der andre tegnere bruker streken for å formidle gjenstander eller fortellinger på papir og lerret, gjør Lund selve streken til verket. I verk etter verk arbeider hun metodisk med gjentagende parallelle vertikale blyantstreker og utforsker hva som skjer når hånden og kroppens bevegelser forplanter seg i komposisjonen og forvandler de rette strekene til bukter og krøller og slanger. Resultatet er både poetisk, tankevekkende og visuelt slående.

Fargenes inntog

I fjorårets separatutstilling viste Lund tegninger med blyant på papir, der variasjonen i uttrykk var betinget av blyantens hardhet/mykhet og papirets porøse overflate, samt noen ganger grunnfarge. I utstillingen på Arteriet settes mindre blyanttegninger i kontrast mot større fargerike oljearbeider. Samme metode, med svært ulikt resultat. Som i blyanttegningene er det også i de fargerike verkene selve streken og kroppens innflytelse på den som står i fokus — men oljemalingen og de sterke fargene forandrer uttrykket radikalt. Der de slanke blyantstrekene i eksempelvis End Game I og II synes vare, blir de neongrønne oljestrekene i Bright Green Lake II og de knalloransje i Orange urolige og krevende. Der blyantverkene er preget av en uniform strekstyrke, har fargeverkene kromatisk variasjon i pigmentstyrke ved at penselen dyppes for å tilføre styrke til de lange strekene. Selv har jeg stor sans for Gul Oker som kombinerer blyant og akvarell, der strekene og fargene smelter sammen i en varm helhet. 

Visuell mindfullness

I vår verden der vi bombarderes av skiftende visuelle uttrykk i en konstant strøm, representerer Lunds verk en etterlengtet visuell mindfullness. Det er godt å se utviklingen av en ensom strek og hvordan den sammen med de andre danner komplekse strukturer. Streken og formen får lov å stå i fokus uten annen innblanding. Fargene tilført i denne utstillingen gir prosjektet en ny dimensjon og det blir interessant å se hvordan Marianne Lund utvikler prosjektet videre. 

Lost and found: Velkledd mann

Vi fant en velkledd mann i kjelleren. Han måtte også inn på bloggen, dels av frykt for at vi skal være dårlige humanister som ikke ivaretar kjønnsperspektivet på en relevant måte, men først og fremst som hyllest til den velkledde. (Samt for å få i gang bloggen med enda et innlegg).

Den velkledde poserte villig

Korridorer og kjoletrøsteshopping

Korridoren der kontoret mitt ligger er et par hakk under middels inspirerende.

En helt vanlig gang

Men man kan bli lykkeligere av en kjole. Kjolen på bildet under blei kjøpt en sein sein kveld på stigende promille for å trøste meg selv etter å ha fått epost fra EU om at de ikke ville gi meg penger. (Akademia inneholder mange avslag, "major revisions" osv osv så det er viktig å legge til seg gode vaner for å takle avslag. Min vane er kjoletrøsteshopping. Og det funker!) Igjen Tulip & Tatamo (Og nei, vi er ikke sponset!). Grå ull, stripete armer, gule & kule lommer. Får nesten lyst til å sende en faks av ren kjoleglede, men nøyer meg med å lage hull i noen ark (middels komfortabel i rollen som modell; tilhører ikke dagens outfit-generasjonen).

Kjole på kopirom

Kjolen din! Jeg elsket den! Hvor kommer den fra?

Fredag 20. februar hadde vi boklansering!  Boka Lydspor. Når musikk møter tekst og bilder redigert av kollega Bjarne Markussen ble lansert, en bok som publiserer resultater av forskningsprosjektet Multimodalitet og kulturending som jeg og Gunhild har vært involvert i siden 2012. For meg har dette vært et kjempeprosjekt - for første gang har jeg skrevet en artikkel sammen med noen (fantastiske Torgeir Uberg Nærland!), en veldig fin opplevelse for en introvert sjel.

Bøker er fint, kolleger er knall, samarbeid er bra, men kjoler er og blir kjoler.

Jeg og Torgeir in action (samt stilleben med frukt, kaffekanner og hoder). Foto: mamma.

Jeg hadde bestilt en ny forsending fra Tulip & Tatamo tidlig samme uka, jeg hadde rett og slett gått på en ny gedigen kjolesprekk til tross for spareplan i anledning ny ytterdør. Man da Iris beige med rosa detaljer str. S ble satt ned til 599 kroner og jeg tenkte på det snart forestående seminaret og at jeg egentlig var ganske trist og grå og lei av vinteren og regnet og at 650 kroner + frakt egentlig ikke er så mye, så sprakk jeg! Kjolen kom i posten sent torsdag kveld og var perfekt som alle T&T modeller og  jeg følte meg dynamisk og smashing hele fredagen. Snaisen til converse! Sidelommene var perfekte til jobbkortet og nøklene, og den lille åpningen i halsen gjorde at jeg følte meg kul, ikke tilkneppet : )

Tulip & Tatamo-kjole in action, med Jay deFeos The White Rose i bakgrunnen. Foto: Mamma Forsgren.

At dette var den perfekte seminarkjolen fikk jeg bekreftet i dag på mail: 

Jeg fikk med meg ditt og Torgeirs foredrag om The White Rose fredag for en drøy uke siden. Det var spennende og interessant, og det virker gøy å vite så mye om et kunstnerisk felt som du gjør!

Men enda viktigere…. Kjolen din! Jeg elsket den J Hvor kommer den fra?

Akademia er vel og bra, men slår sjelden en god kjoleopplevelse!