Korridor-shot av Helendiddi

Sola skinner og endelig pynter ansatte ved Universitetet seg spontant. Strømpebuksene skrelles av og armene er bare og brune og fine. På vei inn fra en spontan skravlepause i solgløttet mellom E-bygningene møtte vi stipendiat Helen Margrethe Voreland Eikeland i et fresht sommerantrekk. Helen som bare kalles Helendiddi av venner har bodd årevis i Nepal og er en fargerik dame som ansatt på pedagogikk med kontor i kjelleren, aka "der ingen skulle tru at nokon hadde kontor" (fest snart?).

 

 

Ifølge Helen er det ikke noe spesielt med denne kjolen - den er kjøpt på salg på Hennes & Mauriz er alt vi får ut av henne - men vi har stor sans for denne florlette, feminine drømmen av en vårkjole. Prikken over i'en er liljekonvalbuketten (fra et møte med en mannlig venn i kantina) og de kule, høye conversene.

Universitetsbibliotekets kompass-roser Naiv og Skeptisk

Ingen og da mener vi ingen! kan ha unnlatt å få med seg at Universitetsbiblioteket ved Universitetet i Agder relanserer Kildekompasset.no i disse dager – de er på Twitter, på Innaskjærs, Yttaskjærs, Facebook, Instagram, og først og fremst sprudlende til stede på stand i Vrimlehallen hvor vi møter universitetsbibliotekarene Hilde Daland og Birgitte Kleivset etter en intens time med promotering og veiledning. De deler ut buttons med kampanjens slogans NAIV/SKEPTISK og snakker varmt for viktigheten av å være ærlig og etterrettelig i forskning på alle nivåer.

Daland og Kleivset er primus motorer bak nettstedet Kildekompasset.no som er en uvurderlig hjelp for akademisk ansatte og studenter. Kompass-rosene Hilde Daland og Birgitte Kleivset viser vei i jungelen av spørsmål som det akademiske håndverket krever. Skal jeg velge APA eller Chigaco? Hvordan siterer jeg korrekt? Hva er bibliometri? Er referansen pålitelig? På Kildekompasset finner vi hjelp og svar. Ingen spørsmål er for store og ingen er for små. Det føles godt å ha et fjellstøtt hjelpeapparat i form av grundige og engasjerte bibliotekarer i ryggen.

Kjolebloggerne legger spesielt merke til at kampanjen frontes av to høyst elegante universitetsbibliotekarer, den ene dramatisk, sortkledd, muligens SKEPTISK, den andre blå, sporty, muligens NAIV? 

Hilde forteller at superbibliotekarens blå/hvite kjole er et nyinnkjøpt kupp fra PhD-seminar i London i april måned. Merket er TOPSHOP, selv om Hilde ikke bryr seg om merker, her er det fargen, snittet som gjelder. Skoene er matchende blå Allstars Converse kjøpt i New York som gir antrekket en internasjonal, sporty vri. Vi elsker 60-talls Twiggy-looken!

Birgitte er helsort lag-på-lag i en elegant gjennomsiktig nettingkjole fra Monki. Birgitte forteller at mannen misliker denne kjolen, noe vi ikke skjønner John (hallo!)! Den har en slags Jean-Paul Galtier-edge med aura av Madonna, Goth, og vintage. Dette er en kjole som med det rette tilbehøret (undertøyet) kan nå uante høyder. 

Birgitte topper antrekket med et statement-smykke som et innbydende drops av et accessoir.

Er du NAIV eller SKEPTISK? Sjekk ut Kildekompasset.no

Ukens kjole #5: Adelskvinnens sci-fi-kjole

Denne ukas kjole bæres av Ingrid, stipendiat i litteratur på Institutt for fremmedspråk. Hun forteller at den er fra Malene Birger, og at den har vært brukt på flere konferanser, blant annet i Chester i England ved påsketider. Hun beskriver den selv som Star Wars/sci-fi-aktig – og vi digger både den og dama. 

Men Ingrids eleganse kommer ikke bare fra hennes eventuelle forbindelser til a galaxy far, far away. Kjolebloggen slipper til vår kollega Terje, som er instituttkonsulent på nordisk og full av kunnskap om viktige og uviktige ting i verden, som gjesteblogger (les: epostskriver) for utdypende informasjon stipendiat Galtungs stolte bakgrunn: 

Ingrid er en skikkelig adelsdame med våpenskjold og alt :) Hun er av slekten Galtung, og hun tilhører den siste resten av norsk adel og er altså ikke av noe tullete dansk embetsadel, jf. bl.a.http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/Galtung_(slekt) & http://no.wikipedia.org/wiki/Galtung. Dersom jeg var henne, så hadde jeg helt klart erklært Adelsloven av 1821 for både ulovlig og ugyldig, og krevd skattefrihet!

Mvh Terje

Mest norrønfilolog, men også litt middelalderhistoriker

Galtungfamiliens våpenskjold. Fra Wikipedia. Sykt kul gris. Og litt skummel.

Ukens kjole #4: Dronningens prinsessekjole

Hvorfor dronning? Og hvorfor prinsessekjole? Følg med, følg med!

Ukens kjole bæres av professor Elise Seip Tønnessen, som vi i en tidligere bloggpost har omtalt som fakultets "Queen of Multimodality"; en tittel hun har vel fortjent ut fra uendelig mange artikler, bøker og foredrag - kombinert med royal stil og eleganse.

Akkurat denne kjolen er dessuten et bevis på at Elise kan skape langt mer enn akademiske tekster - det er nemlig en selvsydd kjole! Elise forteller at hun kom over stoffet på butikken Stoff og stil (som i kristiansandsområdet etter sigende har en salgs legendestatus innen tekstiler), og falt pladask for det. Det var imidlertid ikke nok tøy igjen til en hel kjole, så hun måtte trikse og mikse litt - legg merke til de lilla innslagene på høyre side. Resultatet har blitt en kjole som er symmetrisk bakfra, men asymmetrisk forfra. Selve designen er basert på et gammelt mønster hun hadde liggende, kalt "klassisk prinsessekjole". Muligens fra den gang dronning Sonja var prinsesse, spekulerer vi i. Uansett opphav: Kjolebloggerne applauderer!

Prøv å se bort fra de stygge gardinene. Elise har ikke sydd dem sjøl, men i likhet med oss alle
blitt påtvunget disse ekstremt 90-tallspregede tekstilene. Som dessuten
neppe heller har blitt vasket siden fusjonen i 1994. 

Kjolen er altså symmetrisk forfra, asymmetrisk bakfra.
(Lingvisten noterer seg at "asymmetrisk" er litt vanskelig å stave).

Fotografen kunne dessuten ikke motstå fristelsen til å gi et lite glimt av professorens skrivebord!

Konferanseplanlegging

Den akademiske kvardagen til kjolebloggerne handler jo mye om undervisning og om å sitte alene på kontoret foran dataskjermen og skrive, men ikke minst: Å være på møter. Og i dag har kjolebloggerne vært på konferanseplanleggingsmøte. 

Vi hadde det veldig hyggelig på møtet! Og vi tror konferansen blir knallbra! Multimodalitet og kulturendring heter den. Den går av stabelen 10.-12. juni her i Kristiansand, med deltakere fra minst fire kontinenter. På bildene ser det likevel ikke ut som at vi har det særlig hyggelig. 

Frida, ikledd rød- og hvitstripete Tulip & Tatamo-kjole, sukker her i arbeidet med å systematisere diverse oversikter og lister og skjemaer. 

Og nedenfor er Gunhild dypt konsentrert om å organisere og systematisere deler av konferanseprogrammet, supplert av Elise, fakultets queen of multimodality. Som forøvrig nettopp har lansert bok på Routledge - Social Semiotics: Key Figures, New Directions. 

Også Gunhild er ikledd T&T-kjole: sennepsgul, grå og svart overdel over blåfarget tweed. Innkjøpt i høst, og den PERFEKTE konferansekjolen, som har vært i bruk både i Stockholm og i London.

Anne F. var også på møtet. Hun var helt sikkert også like konsentrert og sukkende som oss andre underveis, men ser mye gladere ut på bildet - en ekte solstråle! Fra et kjoleteoretisk perspektiv er antrekket hennes ikke en kjole - men likefullt sedvanlig stilig.

Ukens kjole #3: Transebamsens strikkekjole

Jeg (GK) har sett transebamsene mange ganger på Instagram (@idodiversity) og på Facebook, blant annet bilder av Fridas røde bamse, og drømt om å få min egen. Og for et par uker siden var jeg på fest hos kjolebloggens gode venninne Helle Melle, og der var selveste transebamsens mor, Hanne Kro Sørborg. Jeg fikk bestilt en bamse, og nå har den ankommet. Den er intet mindre enn fantastisk, og en selvskreven kandidat til ukens kjole!

I dag har hen vært på fotoshoot på UiA. 10 poeng til den som vet hvor transebamsen er på bildet nedenfor!

Og her er hen i Vrimlehallen (som formelt sett visstnok ikke heter vrimlehallen, men et annet navn som ingen vet hva er) på Jenny Holzer ultrakule feministbenker. Den samiske transebamsen ble til etter en heller kjedelig lekseøkt da Frida leste norsk språkhistorie med sønnen Felix og terpet på samiske språkfacts og kom over mangel på han/hunkjønnsdistinksjoner i samisk. Hvorpå Felix (13) utbryter at dette er noe for Idodiversity og Hannes transebamser! Hanne ble tipset og gikk igang med en samisk tb. Legg spesielt merke til hens reisdyrlue og sjalet med sølje fra bunadsko på den søte tb'en.   

Bamsen er dessuten faglig interessant for en multimodalitetsforsker. For ganske så nøyaktig ett år siden var jeg (altså GK) lykkelig invitert deltaker til et symposium om "Toys, games and play", ledet av Theo van Leeuwen, David Machin og Staffan Selander (ja, jeg namedropper skamløst og med vilje, for dette er internasjonalt meget seriøse forskere mao. ikke folk som leker forskere). Leste interessante (og veldig morsomme!) artikler om blant annet playmobil, teddybjørner, konstruksjonsleketøy, og arabiske vs. amerikanske krigsdataspill. Kulturelle objekter som leketøy er langt fra trivielle, men utgjør komplekse meningspotensialer der ulike verdier og forestillinger som er operative i et samfunn kommer til uttrykk, og som mennesker som bruker leketøyene må gå i relasjon til og forhandle med.

Boka som ligger oppslått, er van Leeuwens Introducing Social Semiotics (2005) der han i kapittel 4 ("Semiotic functions") har en analyse av det ideasjonelle meningspotensialet til babyrangler. 

Ukens kjole #2: Professor Unni Langås' Dette er ingen kjole (fritt etter Magritte)

Denne ukas kjole er rett slett ingen kjole men en høyst kreativ og elegant kombinasjon av ulike lag-på-lag plagg som inspirerer til gode jobbantrekk. Ved første øyekast ser antrekket ut som en 60-tallsinspirert lårkort kjole, men når vi ser nøyere etter ser vi enkeltstående enkeltplagg som på hvert sitt vis forteller en historie om livet til en professor på reisefot: Unni Langås forteller at det korte, lyse skjørtet er en del av en drakt med tilhørende jakke som ofte bruker på konferanser og sosiale forekomster. Den burgunderrøde toppen med korte ermer ble kjøpt inn på jobbreise i San Francisco. Den duse jakken er fra Filippa K i Stockholm, og de burgunderrøde paljettskoene ble kjøpt på en butikk på Kastrup mens hun ventet på et fly. Disse siste har vi særlig stor sans for!

Vi har også stor sans for gardinene til Unni. De grelle blå/rød/grønn/gule nineties-gardinene som preger hele E-bygg fløyen (og som tidvis ikke bare hjelper på kontortrivsel men kjennes som om de mer utvikler yrkes-epilepsi) er byttet ut med delikate, hvite gardiner sydd av Unni selv (det fortelles at professor May Brith Ohman Nielsen har gjort et lignende grep). Denne type smakfull sivil ulydighet kan vi like : )